⚡🎵Welcome to the jungle!🎵⚡

For my Norwegian friends: Skrull ned for norsk edition!

It was a dream come true! We went on a trekking adventure in the jungle of Borneo to look for wild orangutans!

Our trip started out of Kuching, where we met our guides, Edgar and Lemon. Turns out, we learned, they are capital ‘G’ great at spotting the hardest things to see (Monkeys, Birds, Orangutan nests, Birds Etc.)

We took a long car ride to a local market and looked around to collect fresh food for our trip. They had everything from bananas to fresh sting-ray, to Star Wars figurines. Most of the food was exotic, which I had never seen before. Unfortunately, they were selling some illegal things. We saw the worlds most trafficked animal, pangolins, for sale. They kind of look like an Armadillo, but scalier. I became really sad when I saw them dead in an ice box. That same table also had a dead Python for sale, which is also not allowed. To distract myself I went somewhere else to look at pineapples.

On the way, we stopped for lunch we stopped at a little café and tasted noodles, fried veggies, and other delicious local foods. After a total of 6 hours of driving out of the city, we came to a dock, but we weren’t there yet! We hoped into a longboat (see below) and traveled for another 1.5 hours across a long and a winding river.

The long boats were designed to navigate narrow passages and cut between floating logs. On the river ride we zipped over rapids and ducked under vines and swerved around rocks. If you closed your eyes it felt like we were on a race car track.

 We arrived at Nanga Sumpa lodge. Where we would spend our first night. The main lodge is high up on stilts with steps down to the river. It’s a great place to sit and relax and watch the river flow.

The first thing I noticed about the jungle, is that the air is heavy and thick. The humidity sits on you like a blanket, but you definitely don’t need a blanket when you are hiking. The river is also a great place to swim. The jungle smells like trees rotting and growing at the same time, as if life and death are one scent. The jungle is loud with sound of crickets and birds, and frogs.

The thing about Nanga Sumpa lodge, is that there is a village of Iban people across the river (you can access it by bridge) and they all live in this extended house called a long house. It has 20 little rooms for 20 big family’s. The Iban people are mostly hunters and gathers harvesting from the jungle, but they also make crafts. Each house has baskets and shields and jewelry and ornaments. We did buy a shield there (see below). The Iban people also run the guest lodge, drive out boats and cook our food. We were invited there to listen to how the longhouse works and the chief of the longhouse served us rice wine. I got try it and it tasted like strong sugar cane juice. We learned that when the community gets bigger they add new rooms to the end of the long house. If you get married to someone from a different longhouse, and you are a girl, you follow the boy, vice versa.

 Outside, there were hundreds chickens and roosters. The biggest roosters are used for combat, which is sad. They put razorblades on the rooster’s beak and claws, and then they battle.

The food we had was pretty simple. Veggies and some type of meat (sometimes 2) and rice. We also had fruit sometimes, like pineapple or papaya. In Borneo, we are not supposed to drink the water because of diseases like cholera and malaria. Even though we didn’t, we still had to take vaccines and pills against it. Even as I am writing this, we still have to take it.

That night, it was our first time sleeping in a bug net. I was too hot and could not sleep well, even though we were in a little cabin…and I thought that was hard! (see my comments below about the Mawang camp!)

The next day, we took a little trek around the camp and saw one long tailed macaque, 3 centipedes. It was training for what was to come. In the afternoon, we packed our bags and got going.

We began our trekk to the Mawang camp. It was a long hike, looking for orangutans, and crossing rivers, and getting stung by fire ants but we finally got there, and we were surprised. It was just an open shelter with a roof on top to keep us dry from the rain (my bed was right beside and active hornet nest. Thank god for bugnets!). The mattresses were thin, and the pillows were chunky. I loved it! The reason Mawang was simple and rustic, is because we needed a place to stay, but make it unnoticeable as possible, because we wanted to get closer to the orangutans.

At Mawang, we got try fresh pineapple and fresh dragon fruit and go looking for frogs at night! We saw:

1 Black spotted rock skipper

2 Bornean horned frogs

1 poisonous tree frog

1 Giant river toad

1 spotted stream frog

Tons of spiders

2 bats

And more!

The next morning, I woke up to what sounded like a battalion of people playing the drums on the roof. This of course, was pouring rain and a thunder storm. It was really cool, but delayed our trip for 4 hours, because we could not cross the river, due to it was flooded.

The hike began up an extremely steep and muddy slope and gradually, the incline decreased, but it was still a tough hike. We saw lots of centipedes. Man, those things are creepy! We got so close to tracking the orangutans. We know this, because orangutans make a new nest every night, meaning that if the leaves of the nest are still green, we are 1 or 2 days behind. We found freshly eaten Guava, an Orangutan FAVORITE (their number 1 favorite is stinky durian, so stinky that there was a sign in our Kuching hotel banning it!)

After two nights at Mawang and many attempts to find orangutans, we commenced a hike back to the Nanga Sumpa lodge, and slept one last night with the heavy air and the sound of geckos munching a cockroach.

The next day was one of my favorite days, even though it was our last day in the jungle. Some folks stayed back at the lodge to relax, while some went on a boat ride to a waterfall to swim (I think you know what I did). After the swim, we went hiking and tried to track down the Orangutan on our last day. We didn’t, but the swim was amazing, and I even jumped off the waterfall twice! (see below), and the hike was great and scenic. I would love to do it again. We hopped on a longboat the next day and headed back to Kuching.

Here is something funny:

The reason Kuching is called Kuching, is because a British soldier named James Brooke found Borneo in 1841. He met some locals and pointed to Kuching and asked what that was called. The locals thought that he was pointing toward a cat, and they said Kuching, and he called the city Kuching. I just wanted to share that because I thought that It was hilarious. That’s also why there are weird statues of cats all around the city!

I know this is becoming long, but I still have one very special story left. It is about the orangutan sanctuary that we visited in Kuching.

When we got picked up by our guide, we were glad and surprised that it was Lemon, from the jungle. Lemon drove us to the sanctuary, and while we waited for the feeding to start, we saw a crocodile that had been rehabilitated, but could not live by himself, so was at the sanctuary.

These orangutans are wild but have been relocated to the sanctuary grounds because they lost their homes to deforestation for growing palm oil. I am 100 percent against palm oil and refuse to eat it to not contribute to deforestation. They come in for food assistance once in a while, but live free lives.

When the feeding started, a pregnant female orangutan swooped down and grabbed some bananas. We were awestruck and watched her break open a coconut by banging it on a tree. Then after we had taken lots of photos, we moved on to the feeding platform.

The feeding platform was a little wood bottom and some ropes connecting from tree to tree. We learned that the orangutans came naturally and were not forced to come. We saw 2 orangutans there. A mother and a baby. I called them Donkey Kong and Diddy Kong, because they kind of looked like them. We got to see them swing around, and the baby trying to steal a coconut from his mom. They were very acrobatic and flexible. They are fast in the trees but slow on the ground. The ranger has to keep a distance or he might get hurt.

Since I have wanted to see orangutans for while this was really awesome! I loved the orangutans a lot, and I had raised a lot of money, so I adopted the baby orangutan we saw, Sem. Sem’s moms name is Angelina.

That’s all from Borneo! Here are a couple of final photos from Kuching. I hope you enjoyed!

Tune next time to hear about crocodiles, dingos, and wallabies in Australia!

Thè îñtérńåtįōnāł Môóšë!   

 

 ⚡🎵Welcome to the jungle!🎵⚡

Det var en drøm som gikk i oppfyllelse! Vi dro på et trekking eventyr i jungelen i Borneo for å lete etter vill orangutanger!

Turen vår begyntet i Kuching, hvor vi møtte våre guider, Edgar og Lemon. Vises, vi lærte, de er hovedstad “F” Flott til å spotte de vanskeligste tingene å se (Aper, fugler, Orangutan reir, etc.)

Vi tok en lang biltur til et lokalt marked og så oss rundt for å samle fersk mat for vår tur. De hadde alt fra bananer til frisk sting-ray, til Star Wars-figurer. Det meste av maten var eksotisk, som jeg aldri hadde sett før. Dessverre solgte de noen ulovlige ting. Vi så verdens mest ulovlige dyr å selge, pangolins, til salgs. De ser litt ut som en Armadillo, men mer scalier. Jeg ble veldig trist da jeg så dem døde i en isboks. Det samme bordet hadde også en død Python til salgs, som heller ikke er tillatt. For å distrahere meg selv, gikk jeg et annet sted for å se på ananas.

På vei stoppet vi til lunsj vi stoppet på en liten kafé og smakte nudler, stekte grønnsaker og andre deilige lokale matvarer. Etter totalt 6 timers kjøring ut av byen, kom vi til en brygge, men vi var ikke der ennå! Vi håpet på en langbåt (se nedenfor) og reiste i ytterligere 1,5 timer over en lang og en svingete elv.

De lange båtene ble designet for å navigere i smale passasjer og kutte mellom flytende logger. På elvekjøreturen vi zippet over styrk og ducket under vinstokker og svingt rundt steiner. Hvis du lukket øynene, føltes det som om vi var på et race car bane.

Vi ankom Nanga Sumpa lodge. Hvor vi skulle tilbringe vår første natt. Den viktigste lodge er høyt oppe på stylter med trinn ned til elven. Det er et flott sted å sitte og slappe av og se på elven.

Det første jeg la merke til om jungelen, er at luften er tung og tykk. Fuktigheten sitter på deg som et teppe, men du trenger absolutt ikke et teppe når du er i jungelen. Elven er også et flott sted å svømme. Jungelen lukter som trær råtner og vokser samtidig, som om livet og døden er en duft. Jungelen er høy med lyd av siriser og fugler, og frosker.

Saken om Nanga Sumpa lodge er at det er en landsby med Iban-folk over elva (du kan få tilgang til den med bro), og de bor alle i dette utvidede huset, kalt et langt hus. Den har 20 små rom for 20 store familier.

Iban-folkene er for det meste jegere og samler høsting fra jungelen, men de gjør også håndverk. Hvert hus har kurver og skjold og smykker og ornamenter. Vi kjøpte et skjold der (se nedenfor). Iban-folket kjører også gjestegarden, kjører ut båter og lager mat. Vi ble invitert til å lytte til hvordan langt hus fungerer og lederen av longhouse serverte oss risvin. Jeg fikk prøve det, og det smakte som sterk sukkerrørjuice. Vi lærte at når samfunnet blir større legger de til nye rom til slutten av det lange huset. Hvis du giftes med noen fra et annet langhus, og du er en jente, følger du gutten, omvendt.

 Utenfor var det hundre høner og haner. De største haner brukes til kamp. De legger razorblader på hannens nebb og klør, og da dreper de hverandre.

Maten vi hadde var ganske enkel. Grønnsaker og en slags kjøtt (noen ganger 2) og ris. Vi hadde også frukt noen ganger, som ananas eller papaya. I Borneo skal vi ikke drikke vannet på grunn av sykdommer som kolera og malaria. Selv om vi ikke gjorde det, måtte vi fortsatt ta vaksiner og piller mot det. Selv som jeg skriver dette, må vi fortsatt ta det.

Den kvelden var det vår første gang som sov i et bugsnett. Jeg var for varm og kunne ikke sove godt, selv om vi var i en liten hytte … og jeg trodde det var vanskelig! (se mine kommentarer nedenfor om Mawang leiren!)

Neste dag tok vi en liten trek rundt leiren og så en lang tailed macaque, 3 skolopender. Det var trening for hva som skulle komme. På ettermiddagen pakket vi våre poser og kom.

Vi startet vår tur til Mawang-leiren. Det var en lang tur, leter etter orangutanger, og krysset elver, og ble stakk av brannmyrer, ( de gjore veldig vondt) men vi endelig kommet dit, og vi ble overrasket. Det var bare et åpent hus med et tak på toppen for å holde oss tørre fra regnet (sengen min var rett ved siden av og aktiv hornhytte. Takk Gud for bugnets!). Madrassene var tynne, og putene var klumpete. Jeg elsket det! Grunnen til at Mawang var enkel og rustikk, er at vi trengte et sted å bo, men gjør det ubrukelig som mulig, fordi vi ønsket å komme nærmere orangutangerne.

På Mawang fikk vi prøve fersk ananas og frisk dragefrukt og se etter frosker om natten! Vi så:

1 Svart flekkete rock skipper

2 Bornean horned frosker

1 giftig tre frosk

1 Giantantisk elvpadde

1 flekkete stream frosk

Tonn edderkopper

2 flaggermus

Og mer!

Neste morgen våknet jeg til det som hørtes ut som en bataljon av folk som spilte trommene på taket. Dette var selfølgelig hevende regn og tordenvær. Det var veldig kult, men forsinket vår tur i 4 timer, fordi vi ikke kunne krysse elva, på grunn av at det var oversvømmet.

Turen begynte opp en ekstremt bratt og gjørmete skråning, og etter hvert reduserte hellingen, men det var fortsatt en tøff fottur. Vi så mange skolopender. Vi fikk så nær å finne orangutangene. Vi vet dette fordi orangutanger lager en ny nest hver natt, noe som betyr at hvis bladsene på den nest er fortsatt grønne, er vi 1 eller 2 dager bak. Vi fant ferskt spist Guava, en Orangutan FAVORITE (deres nummer 1 favoritt er stinkende durian, så stinkende at det var et tegn i vårt Kuching hotel banning det!)

Etter to natter på Mawang og mange forsøk på å finne orangutanger, begynte vi en tur tilbake til Nanga Sumpa-hytta, og sov en natt i natt med den kraftige luften og lyden av geckos som spiste en kakerlakk.

Neste dag var en av mine favorittdager, selv om det var vår siste dag i jungelen. Noen folk oppholdt seg tilbake på hytta for å slappe av, mens noen gikk på en båttur til en foss å svømme (jeg tror du vet hva jeg gjorde). Etter svømmingen gikk vi på tur og prøvde å spore opp Orangutan på vår siste dag. Vi gjorde ikke, men svømmetur var fantastisk, og jeg hoppet selv av fossen to ganger! (se nedenfor), og turen var stor og naturskjønn. Jeg vil gjerne gjøre det igjen. Vi hoppet på en langbåt neste dag og dro tilbake til Kuching.

Her er noe morsomt:

Grunnen til Kuching kalles Kuching, fordi en britisk soldat som heter James Brooke, fant Borneo i 1888. Han møtte noen lokalbefolkningen og pekte på Kuching og spurte hva det ble kalt. Lokalbefolkningen trodde at han pekte mot en katt, og de sa Kuching, og han kalte byen Kuching. Jeg ville bare dele det fordi jeg trodde at det var morsomt. Det er også grunnen til at det er rar statuer av katter rundt i byen!

Jeg vet at dette blir lengre, men jeg har fortsatt en veldig spesiell historie igjen. Det handler om orangutan helligdom som vi besøkte i Kuching.

Når vi ble plukket opp av vår guide, var vi glade og overrasket over at det var Lemon fra jungelen. Lemon kjørte oss til helligdommen, og mens vi ventet på at spisning skulle begyne, så vi en krokodille som hadde blitt rehabilitert, men kunne ikke leve av seg selv, så var det i helligdommen.

Disse orangutanger er vill, men har blitt flyttet til helligdommen fordi de mistet sine hjem til avskoging for voksende palmeolje. Jeg er 100 prosent mot palmeolje og nekter å spise den for ikke å bidra til avskoging. De kommer inn for matassistanse en gang imellom, men lever gratis liv.

Når fôringen startet, suget en gravid kvinnelig orangutan ned og grep noen bananer. Vi var overasket og så henne bryte åpne en kokosnøtt ved å slå den på et tre. Så etter at vi hadde tatt mange bilder, flyttet vi videre til spisingsplattformen.

spisingsplattformen var en liten trebunn og noen tau koblet fra tre til tre. Vi lærte at orangutangene kom naturlig og ikke var tvunget til å komme. Vi så 2 orangutanger der. En mor og en baby. Jeg kaldte dem Donkey Kong og Diddy Kong, fordi de så ut som dem. Vi fikk se dem svinge rundt, og babyen prøvde å stjele en kokosnøtt fra moren sin. De var veldig akrobatiske og fleksible. De er raske i trærne, men sakte på bakken. Ranger må holde avstand, eller han kan bli skadet.

Siden jeg har ønsket å se orangutans for flere år dette var virkelig fantastisk! Jeg elsket orangutangene mye, og jeg hadde pantet veldig mye, så jeg fikk masse penger, så jeg adopterte baby orangutanen vi så, Sem. Sems mors navn er Angelina.

Det er alt fra Borneo! Her er et par siste bilder fra Kuching. Jeg håper du likte!

Still neste gang å høre om krokodiller , dingoer og wallabies i Australia!